konvertere

Hungarian

Etymology

konverter +‎ -e (“his/her/its”, possessive suffix)

Pronunciation

  • IPA(key): [ˈkoɱvɛrtɛrɛ]
  • Hyphenation: kon‧ver‧te‧re

Noun

konvertere

  1. third-person singular single-possession possessive of konverter

Declension

Inflection (stem in long/high vowel, front unrounded harmony)
singular plural
nominative konvertere —
accusative konverterét —
dative konverterének —
instrumental konverterével —
causal-final konverteréért —
translative konverterévé —
terminative konverteréig —
essive-formal konvertereként —
essive-modal konverteréül —
inessive konverterében —
superessive konverterén —
adessive konverterénél —
illative konverterébe —
sublative konverterére —
allative konverteréhez —
elative konverteréből —
delative konverteréről —
ablative konverterétől —
non-attributive
possessive - singular
konverteréé —
non-attributive
possessive - plural
konverterééi —

Norwegian Bokmål

Etymology

From Latin convertere.

Verb

konvertere (imperative konverter, present tense konverterer, simple past konverterte, past participle konvertert)

  1. to convert

Derived terms

References

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.